Arbeidsversjon, 9. oktober 2026

Kulvertfinner, Agder

Verktøyet finner alle steder i Agder der en veg eller sti krysser en kartlagt bekk, elv eller kanal. Det sjekker hvilke av stedene som har en kulvert eller bru i den offisielle vegdatabasen, og behandler resten som antatte kulverter.

48 430 kryssinger funnet i 25 kommuner. 9 203 har en registrert kulvert, 33 083 er antatte kulverter uten registrering.

RegistrertEn kulvert er registrert her i vegdatabasen (NVDB), eller merket i OpenStreetMap.
AntattEn veg krysser kartlagt vann, og ingenting er registrert. Mest sannsynlig en kulvert. Det kan også være en bru, et vadested eller en bekk som ikke finnes der.
BruerRegistrerte små bruer vises. Store eller sannsynlige bruer er skjult som standard, siden de sjelden hindrer fisk.

Dataene verktøyet bruker

Alt kommer fra offentlige kilder. Verktøyet trenger ingen feltdata for å kjøre. Feltdata brukes bare til å kontrollere resultatet.

DataEierHva verktøyet bruker det tilStørrelse i Agder
Veger og stier
NVDB vegnettStatens vegvesenAlle vegtyper: europaveg (E), riksveg (R), fylkesveg (F), kommunal veg (K), privat veg (P) og skogsbilveg (S), pluss gang- og sykkelveger170 000 segmenter, 17 114 km veg
OpenStreetMapFrivillige (Geofabrik-uttrekk, 6. okt. 2026)Veger, traktorveger og stier som NVDB ikke har108 600 linjer, +2 564 km veg, 5 894 km stier
Vann
FKB-Vann bekker og kanalerKartverketHovedkartet over vann: nøyaktige senterlinjer, med høyde på hvert punkt772 940 linjer
FKB-Vann brede elverKartverketElver som er brede nok til å tegnes som flater20 945 flater
NVE ElvenettNVEEt grovere elvenett som fyller hull der FKB-Vann ikke har bekk134 193 segmenter, 32 316 km
NVE innsjøerNVEHindrer at bekkelinjer som går gjennom innsjøer telles som kryssingerca. 23 000 innsjøer
Registrerte konstruksjoner
NVDB bruer og kulverterStatens vegvesenHvilke kryssinger som er registrert, med diameter, lengde, materiale og om en bekk går gjennom3 507 bruer, 54 353 kulverter
Brukes bare til kontroll
Feltundersøkelse av kulverterFeltundersøkelse i Agder718 undersøkte kulverter og bruer, hver vurdert for fiskevandring718 konstruksjoner
NINA terrengstudie (rapport 2519)NINAEn uavhengig metode basert på laserskannet terreng, brukt som andrevurdering i to testområder2 testområder, 7 × 7 km

Slik finnes en kryssing

Sju trinn kjøres i rekkefølge. Hvert trinn viser innstillingene det bruker.

  1. Kryss veger med bekker

    Hvert punkt der en NVDB-veglinje møter en FKB-Vann-linje for bekk eller kanal blir en kryssing. Flere treff tett sammen regnes som én kryssing.

    Slå sammen treff innen 15 m
  2. Legg til veger NVDB ikke har

    Samme test med veger, traktorveger og stier fra OpenStreetMap. En kryssing droppes hvis trinn 1 allerede fant en like ved. Fylkesveger og høyere klasser er utelatt her, siden NVDB dekker dem godt.

    Samme kryssing hvis innen 25 mVeger: track, service, unclassified, residentialStier: path, footway, cycleway, bridleway
  3. Legg til bekker FKB-Vann ikke har

    Strekninger av NVE Elvenett som ligger langt fra FKB-Vann-linjer testes mot vegene. Veger som krysser de brede elveflatene legges også til. Innsjøer maskeres bort først.

    Elvenett-strekning er et hull hvis mer enn 50 m fra FKB-VannInnsjøer fra NVE maskert
  4. Bekker som stopper ved vegen

    FKB-Vann avslutter ofte bekkelinjen ved vegen, der vannet går i rør. Hvis en linje ender på den ene siden av en veg og en annen linje starter på den andre siden, og vannet ville rent fra den første til den andre, regnes det som en kryssing. Strømretningen kommer fra høydene som er lagret på linjene.

    Gap på maks 45 mLinjene må peke langs gapet, innen 65°Andre linje maks 1,5 m høyereRetning stoles på hvis linjen faller minst 0,5 m
  5. Registrert eller antatt?

    Hver kryssing søker etter en registrert bru eller kulvert i nærheten, i NVDB eller merket i OpenStreetMap. Funnet og det er en kulvert: registrert kulvert. Funnet og det er en bru: liten eller stor etter lengde og spenn. Ikke funnet: antatt kulvert. En veg som krysser en bred elveflate uten noe registrert, regnes som en sannsynlig bru.

    Søkeradius 30 mStor bru: 15 m lang eller 15 m spenn
  6. Merk hver kryssing

    Vegtype, der høyeste klasse vinner hvis flere møtes: europaveg, riksveg, fylkesveg, kommunal veg, privat veg, skogsbilveg, veg bare i OpenStreetMap, sti. Vanntype: bekk, eller kanal og grøft. Kommune.

  7. Behold registrerte kulverter som ingen bekk forklarer

    NVDB har 54 000 kulverter. Mange ligger der vannkartene ikke viser noen bekk, mest veidrenering. De listes for seg og er slått av i kartet som standard.

    41 186 registrerte kulverter uten kartlagt bekk

Hvorfor disse innstillingene

De fleste verdiene er valgt ut fra hvordan dataene oppfører seg. Søkeradiusen på 30 m og grensen for stor bru er kontrollert mot feltundersøkelsen.

InnstillingVerdiBegrunnelse
Søkeradius for registrert kulvert30 mAv de undersøkte kulvertene som ligger innen 50 m fra en av kryssingene våre, er 98 % (653 av 666) allerede innen 30 m. En større radius gir lite og øker risikoen for å treffe feil kulvert.
Stor bru15 m lengde eller spenn27 av 91 undersøkte registrerte bruer ble vurdert som delvis eller fullt hinder, nesten alle kortere enn 9 m. Ingen av de seks bruene på 15 m eller mer ble det. Korte registrerte bruer vises derfor.
Slå sammen treff15 mEn veg og en grøft ved siden av kan treffe samme bekk noen meter fra hverandre.
Samme kryssing fra to kilder25 mPosisjoner i NVDB, OpenStreetMap og vannkartene avviker med noen meter, så én kryssing kan dukke opp to ganger.
Elvenett-hull50 mElvenett er et grovere kart, så linjer nærmere enn dette regnes som samme bekk som allerede finnes i FKB-Vann.
Lenke mellom bekkeender45 m, 65°, 1,5 mBred nok til å spenne over en veg med skulder, stram nok til å hindre at to urelaterte bekker kobles sammen. Høydekravet hindrer at vann renner oppover.

Resultat

Andel kryssinger etter status, for hver vegtype.

Registrert kulvertRegistrert liten bruAntatt kulvertStor eller sannsynlig bru
VegtypeKryssingerAndel etter statusAntattVeglengde

På riks- og fylkesveger er nesten alle kryssinger registrert (bare 4 % og 6 % er antatt). På kommunale, private og skogsbilveger og på stier er 69 til 89 % antatt. Det stemmer med hvordan dataene føres: eiere av disse vegene har ikke plikt til å registrere kulverter.

Hvor godt fungerer det?

Feltundersøkelse

Av 718 undersøkte kulverter og bruer ligger 91 % innen 30 m fra en av kryssingene våre. Andelen er lik for kulverter vurdert som hinder og de vurdert som ikke hinder.

Begrensning: 96 % av disse ligger på fylkesveger. Undersøkelsen sier lite om kommunale og private veger, der det største gapet er.

Uavhengig terrengmetode

I to testområder på 7 × 7 km har 67–82 % av kryssingene våre et terrengavledet kulvertpunkt innen 25 m (84–95 % innen 50 m).

Terrengmetoden finner 8 til 11 ganger så mange punkter, mest små dreneringslinjer. Den kan ikke si hvilke av dem som har en ekte bekk.

Manuell kontroll av kartet så langt har funnet få feil, mest på små vassdrag. Et filter skiller bekker fra kanaler og grøfter, som ofte er veigrøfter.

Kjente begrensninger

Neste steg

Det første filteret som er planlagt er tilgjengelighet for anadrom fisk, basert på Miljødirektoratets åpne data om anadrome strekninger og vandringshinder. Hver kryssing må også få med nærmeste bekk i NVEs nettverk, slik at vegen ned til sjøen kan følges.

Kilder: Statens vegvesen (NVDB), Kartverket (FKB-Vann, kommunegrenser, topografisk kart), NVE (Elvenett, innsjøer), OpenStreetMap-bidragsytere (via Geofabrik), NINA-rapport 2519 (2025), feltundersøkelse av kulverter i Agder. Alle tall gjelder Agder (fylke 42), fra kjøringen 9. oktober 2026.

💬 Innspill